våtmarkenes

Våtmarkene er økosystemer som holdes våte av permanent eller sesongmessig vannmetning i jorda. Tilstanden oppstår når grunnvann, overflatevann eller begge dominerer hydrologien, noe som gir fuktige og ofte oksygenfattige forhold. Våtmarkene omfatter torvmyrer (myr), fen, sump og våtenger, samt våtmark i elver og langs kyster. Jordmånen består ofte av torv og hydriske jordarter som oppstår i vannmettede forhold.

Vegetasjonen er tilpasset våte forhold og inkluderer moser som Sphagnum, ulike vannplanter og sedges. Dyrelivet omfatter vannfugler, amfibier, insekter og andre arter som er avhengige av våtmarkenes habitater.

Våtmarkene har viktige økologiske tjenester: karbonlagring i torv, flomdemping, filtrering av vann og bidrag til grunnvannsnæring. De gir også kulturelle og rekreasjonelle verdier og er sentrale for biologisk mangfold.

Trusler inkluderer drenering for jordbruk og utbygging, torvuttak for drivstoff og hagebruk, vannforandringer og forurensning, samt klimaendringer og innføring av invasive arter. Systematisk vern og restaurering er derfor viktig.

Bevaring og restaurering skjer blant annet gjennom Ramsar-områder og nasjonalt vern. Tiltak inkluderer gjenfukting av tørre myrer, restaurering av vannførende kanaler og hydrologiske forhold, samt forvaltning som fremmer langsiktig bevaring av torvlagringen.

Globalt spiller våtmarkene en sentral rolle i karbonlagring, biodiversitet og vannsyklus, og regnes som noen av de mest sårbare økosystemene i møte med klimaendringer og menneskelig utvikling.