væskeinntaket

Væskeinntaket er den totale mengden væske en person inntar gjennom drikke, samt væske som finnes i mat, i løpet av en dag. Det spiller en sentral rolle i å opprettholde kroppens væskebalanse og grunnleggende fysiologiske funksjoner som sirkulasjon, temperaturregulering, fordøyelse og nyrefunksjon. Væskeinntaket varierer mellom individer og situasjoner.

Anbefalt inntak varierer etter alder, kjønn, fysisk aktivitet, klima og helsetilstand. Generelle retningslinjer for voksne ligger ofte rundt 2 liter per dag, med kvinner noe mindre enn menn. Væskeinntaket inkluderer vann, andre drikker og væske som finnes i mat, særlig frukt og grønnsaker. Omtrent en fjerdedel til en tredje del av inntaket kan komme fra mat.

Overvåkning og måling: I helsevesenet måles ofte væskeinntak og output (I&O) for å vurdere hydrering. Tegn på dehydrering inkluderer tørste, munntørrhet, lav urinmengde og mørk urin. I klinikken brukes ofte urinprøve og kroppsvekt til å vurdere væskebalanse.

Særlige forhold: Eldre personer har nedsatt tørstrespons og kan være i risiko for underhydrering. Sykdommer som feber, oppkast eller diaré øker væskebehovet. Nyre-, hjerte- eller leversykdommer kan påvirke hvor mye væske som trygt bør inntas.

For å opprettholde adekvat væskeinntak kan man tilrettelegge drikkernæring, ha vann tilgjengelig, bruke smakstilsetninger, og tilpasse væskeinntaket til kroppens signaler og behov. Ved varme forhold eller sykdom kan oral rehydrering med elektrolyttløsninger være aktuelt.