Væskebalansen

Væskebalansen er kroppens evne til å opprettholde riktig væskevolum og sammensetning i kroppens ulike væsker. Den omfatter intracellulær væske inne i cellene og ekstracellulær væske i plasma og i vevets interstitiellrom. Balansen reguleres gjennom inn- og uttak av væske og kroppens evne til å behandle og skille ut vann og natrium. Hovedregulatorene er tørst og hormonsystemer som antidiuretisk hormon (vasopressin), renin-angiotensin-aldosteronsystemet og atrialt natriuretisk peptid. Osmolalitet og volumreseptorer sender signaler som styrer vannretensjon og natriumutskillelse for å holde plasmavolum og cellebalanse stabilt.

Væskebalansen påvirkes av temperatur, fysisk aktivitet og kosthold, men også av sykdommer og medisiner. Vanlige pådrivere er nyre-, hjerte- eller leversykdom, oppkast, diaré, feber eller kraftig svetting, samt bruk av diuretika eller andre legemidler. Alder, kroppsstørrelse og klima påvirker også væskebehovet og responsen på væsketap.

Overvåkning skjer ofte med daglig vekt, registrert væskeinntak og væsketap, samt laboratorieprøver som natrium, osmolalitet, BUN og kreatinin, og urinvolum samt urinens spesifikke tyngde. Avvik kan være dehydrering eller væskeoverskudd, som kan resultere i ødem og elektrolyttforstyrrelser som hyponatremi eller hypernatremi. Væskebalansen er særlig viktig ved behandling av pasienter med nyre-, hjerte- eller leversykdom.