ekstracellulær

Ekstracellulær beskriver forhold eller komponenter som befinner seg utenfor cellene i en organisme. Begrepet inkluderer to hoveddeler: ekstracellulær væske og ekstracellulært matriks (ECM). Ekstracellulær væske omfatter interstitiell væske og plasma og fungerer som transportmedium for næringsstoffer, gasser, avfallsstoffer og signalstoffer mellom celler. Den utveksles mellom blodårer og vev gjennom kapillærer, og den kjemiske sammensetningen bidrar til å opprettholde ionebalanse og cellekommunikasjon.

Ekstracellulært matriks består av molekyler som kollagen, elastin, proteoglykaner og andre fibre. ECM gir mekanisk støtte til vev, bestemmer stivhet og porøsitet, og påvirker celleadhesjon, migrasjon og differensiering via reseptorer som integriner. ECM kontinuerlig remodelleres av celler og enzymer, slik som metalloproteinaser, og kan lagre og frigjøre vekstfaktorer og signaler som styrer vevslivssykluser.

Betydningen av ekstracellulært miljø er særlig tydelig i helse og sykdom. Forstyrrelser i ECM eller ekstracellulær væske kan bidra til fibrose, ødem, tumormikromiljø og svekket vevtilheling. Studier av ekstracellulært miljø bruker teknikker som histologi, immunhistokjemi og molekylærbiologi for å kartlegge komponenter og dynamikk, og for å utvikle behandlinger som retter seg mot ECM-modellering og cellekommunikasjon.