Ekstracellulært

Ekstracellulært refererer til alt som befinner seg utenfor cellene i vev og organer. Begrepet omfatter to hovedkomponenter: ekstracellulær væske (ECF) og ekstracellulær matriks (ECM), samt transcellulær væske som cerebrospinalvæske, synovialvæske og andre væsker som fyller spesialrom mellom cellelagene.

Ekstracellulær væske består av interstitiell væske som omgir cellene og plasma i blodårene, samt mindre mengder transcellulær væske. Innholdet inkluderer vann, elektrolytter som natrium, kalium, kalsium og klorid, næringsstoffer, oksygen og avfallsstoffer som skal fjernes.

Blant proteinene dominerer albumin i plasma, mens interstitiell væske har lavere proteinkonsentrasjon. ECM består av kollagen, elastin, laminin, proteoglykaner og glykoproteiner; den danner nettverk rundt cellene, gir mekanisk støtte og påvirker celleatferd, samt bidrar til bevaring av basalmembranen.

Funksjoner inkluderer at ekstracellulære væsker muliggjør transport av næringsstoffer og avfallsstoffer mellom blod og celler gjennom diffusjon og filtrering. ECM fungerer som en viktig signalleder og reservoar for vekstfaktorer og cytokiner som styrer utvikling, vevsreparasjon og celleadhesjon.

I klinisk sammenheng er ekstracellulært miljø sentralt for fortolkning av væskebalanse og pH, edema og andre tilstander som påvirker vevsutnyttelse. Ekstracellulære vesikler, som exosomer, bidrar til kommunikasjon mellom celler. Noen sykdommer innebærer ekstracellulære avleiringer, for eksempel beta-amyloid i hjernevev ved visse neurodegenerative tilstander.