vekstfaktorer

Vekstfaktorer er en gruppe proteiner og andre signalfaktorer som styrer cellevekst, proliferasjon, differensiering og overlevelse. De skilles ofte ut av celler og virker over korte eller lange avstander via autokrin, parakrin eller endokrin signalering. Vekstfaktorer er viktige i embryonal utvikling, vevsvedlikehold og reparasjon av skader.

Virkningsmåte: De virker ved å binde spesifikke reseptorer på celleoverflaten eller i nærmiljøet. Mange vekstfaktorer har reseptor-tyrosinkinaser (RTK) som EGFR, VEGFR, FGFR og PDGFR; andre bruker TGF-β-reseptorer. Aktiviteten utløser signalveier som MAPK/ERK, PI3K/Akt og JAK-STAT, som påvirker genuttrykk og celleatferd.

Eksempler og funksjon: Eksempel inkluderer EGF, FGF, VEGF, PDGF, IGF og NGF. TGF-β-familien og HGF spiller også viktige roller. Felles trekk er at de regulerer cellevekst og migrasjon, angiogenese og vevsdifferensiering. Aktiviteten er ofte nøye kontrollert av bindingproteiner og kontekstuelle signaler.

Klinisk relevans: Dysregulering av vekstfaktorer er knyttet til kreft, fibrose og inflammatoriske sykdommer. Mange behandlinger retter seg mot vekstfaktorreseptorer eller ligandene, som EGFR- eller VEGF-hemmere. Rekombinante vekstfaktorer brukes også terapeutisk for å fremme hematopoese (G-CSF, GM-CSF), erytropoietin og beinvevsstimulering (BMP).

Forskning og måling: Vekstfaktorer studeres i cellekultur og dyr, og deres nivåer måles med ELISA, Western blot eller PCR. Det legges stor vekt på tidsmessig uttrykk og romlig lokalisering fordi effekten er kontekstavhengig og ofte komplementær eller redundante. Sikkerhet og målrettet levering er sentralt i klinisk utvikling.