proteoglykaner

Proteoglykaner er en gruppe glykoproteiner som finnes i ekstracellulær matriks og på celleoverflater. De består av en kjerneprotein tilknyttet en eller flere lange glykosaminoglykan (GAG) kjeder som er kovalent bundet til proteinet. GAG-kjeder er ofte sterkt sulfatiserte og gir proteoglykanet en høy negativ ladning, noe som gjør at det binder betydelige mengder vann, og dermed påvirker vevets fuktighet og trykkstyrke.

Proteoglykaner blir syntetisert i Golgiapparatet og i sekretoriske vesikler før de blir utskilt til ekstracellulærrommet eller festet til cellemembranen. Noen proteoglykaner er sekretoriske og virksomme i matriks, mens andre er membranbundne proteoglykaner som støtter celler i interaksjon med omgivelsene. De kan derfor være både store, frie komponenter i vev og bak membranen som del av celleoverflatene.

Følger og funksjoner av proteoglykaner inkluderer å bidra til vevets mekaniske egenskaper ved å binde vann og skape spalingsbar buffer mot kompresjon, særlig i brusk. De regulerer også kollagenfibre organisering, vevets form og flyt av molekyler i matriks. Videre binder proteoglykaner vekstfaktorer og cytokiner, og påvirker dermed cellevekst, differensiering og regenerasjon. De deltar i celleadhesjon og migrasjon, og påvirker signalveier i vev.

Eksempler inkluderer aggrekan i articular brusk, som danner store aggregater med hyaluronan; decorin og biglykan i bindevev; versican i ulike vev; samt membranproteoglykaner som syndekan og glypikan. Klinisk er forstyrrelser i proteoglykanbiosyntese og i GAG-skjema assosiert med mucopolysakkaridoser, og proteoglykaner spiller roller i inflammatoriske sykdommer, kreft og vevregenerasjon.