væskeoverskuddet

Væskeoverskuddet, ofte kalt væskeoverskudd, er en medisinsk tilstand der kroppen har mer væske enn normalt i intravaskulære rom og i vev. Dette kan føre til hevelse (ødem) og i alvorlige tilfeller væske i lunger eller bukhule. Tilstanden oppstår når reguleringen av væske- og natriumbalansen ikke følger normalt, eller når kroppens utskillingsorganer ikke klarer å kvitte seg med væske effektivt.

Årsaker til væskeoverskudd er blant annet hjertesvikt, kronisk nyresykdom, leversykdom (som cirrhose), store væsketap med senere refluks av væske, samt medisiner som øker væskeretensjon (for eksempel visse NSAIDs eller blodtrykksmedisiner). Akutt væsketillegg kan følge ved alvorlige infeksjoner, skader eller kirurgi.

Symptomer inkluderer vekttap eller vektøkning på kort tid, hevelse i bena eller ankler, uttalt svetting av ore eller åndenød ved anstrengelse eller hvile, hoste og hvesing, samt stikkende følelse i magen hvis ascites utvikler seg.

Diagnose stilles gjennom klinisk undersøkelse, vektregistrering og vurdering av væskeinntak og urinproduksjon. Blodprøver (elektrolytter, nyrefunksjon, BNP) og bildediagnostikk som røntgen av brystet eller ultralyd av abdomen eller hjerte kan støtte diagnosen. Væskeoverskudd vurderes ofte ut fra underliggende årsak.

Behandling fokuserer på underliggende årsak og å redusere væskeoverskuddet. Dette kan innebære væskebegrensning, diuretika (for eksempel loop-diuretika), behandling av hjertesvikt eller nyresvikt, og i enkelte tilfeller dialyse. I akutte situasjoner kan oksygen og støttende behandling være nødvendig. Regelmessig monitorering av vekt, væskeinntak og urinproduksjon er viktig for oppfølging. Koordinering mellom pasient, lege og annet helsepersonell er sentralt i behandlingen.