Hyperaktivitet

Hyperaktivitet er vedvarende økt motorisk aktivitet og rastløshet som ofte forekommer i kombinasjon med Vansker med oppmerksomhet og impulsiv atferd. Begrepet brukes spesielt om ADHD, men hyperaktivitet kan også oppstå i andre situasjoner eller tilstander.

Hos barn viser hyperaktivitet ofte som konstant bevegelighet, fidgeting, uro ved bordet, å reise seg ofte, høy talestrøm og vansker med å vente på tur. Hos ungdom og voksne kan den ytre atferden være mindre åpenbar og i stedet preget av indre rastløshet, behov for å bevege seg, rask tale og impulsiv beslutningstaking.

Årsaker og risikofaktorer inkluderer arvelige faktorer, nevroutviklingsmessige forskjeller i dopamin- og noradrenalin-systemene, samt miljøfaktorer som prenatal eksponering for alkohol eller røyk og prematur fødsel. Tilstander som søvnforstyrrelser, angst eller lærevansker kan også bidra til eller feiltolkes som hyperaktivitet.

Diagnose stilles som en del av ADHD etter vurdering av atferd over tid og i ulike situasjoner, ofte basert på innhenting av informasjon fra foreldre, lærere og fagpersoner, samt observasjon i skole eller arbeidssituasjon. DSM-5 og ICD-11 beskriver presentasjoner som hyperaktiv-impulsiv, inattentiv eller kombinert. Differentialdiagnoser inkluderer andre medisinske tilstander, søvnforstyrrelser og psykologiske forhold.

Behandling omfatter vanligvis en kombinasjon av psykososial behandling, skole- eller arbeidsplass-tilrettelegging og, ved behov, medikamentell behandling. Atferdsterapi og foreldretrening er viktig hos barn; regelmessig mosjon, søvn og strukturert hverdag kan forbedre fungering. Medikamenter som stimulering (f.eks. methylphenidat, lisdexamfetamin) og ikke-stimulerende alternativer (atomoksetin, guanfacin) kan være effektive, og behandlingen tilpasses individuelt og overvåkes for bivirkninger og effekt.