innhenting

Innhenting er handlingen å skaffe eller samle inn informasjon, data eller materiale fra kilder for et bestemt formål. Ordet kommer fra verbet innhente, sammensatt av inn- og hente, og betegner prosessen som innebærer å få tilgang til opplysninger som er nødvendige for vurderinger, beslutninger eller forskning.

I forskning og analyse er innhenting en grunnleggende fase for å beskrive fenomener, teste hypoteser og trekke konklusjoner. Innen journalistikk brukes innhenting av opplysninger og kildeverifisering for å kunne formidle nyheter på en pålitelig måte. I offentlig forvaltning og næringsliv foregår innhenting av opplysninger gjennom innhenting av dokumenter, data fra databaser, registre eller direkte forespørsler til kilder og samarbeidspartnere. Innhenting kan også innebære innhenting av samtykker eller verifisering av opplysninger for å sikre korrekthet og fullstendighet.

Metoder for innhenting varierer med kontekst, men vanlige tilnærminger inkluderer direkte forespørsler til kilder, intervjuer, spørreundersøkelser, analyse av dokumenter og rapporter, samt automatisert datauttrekk fra databaser eller elektroniske systemer. I forsknings- og juridiske sammenhenger er det ofte nødvendig å sikre kildekritikk og dokumentasjon av hvordan opplysningene er innhentet.

Rettslige og etiske rammer er sentrale i innhenting. Personvern, samtykke og datasikkerhet regulerer hvordan opplysninger kan innhentes og brukes. Opplysninger bør behandles med formålsbegrensning, minimalisering og passende beskyttelse, og innhentingen må være i samsvar med gjeldende lover og regler, som GDPR i EU/EØS og nasjonale bestemmelser.