oppmerksomhet

Oppmerksomhet er en kognitiv prosess som gjør at vi kan fokusere bevisstheten på utvalgte sanseinntrykk, tanker eller handlinger, mens andre stimuli blir ignorert eller nedprioritert. Den innebærer en begrenset kapasitet for informasjonsbehandling og er sentral for hvordan vi oppfatter, lærer og reagerer i hverdagen. Oppmerksomhet fungerer som både et selektivt filtreringssystem og et ressurssett som fordeles mellom oppgaver og situasjoner.

Flere typer oppmerksomhet skilles. Selektiv oppmerksomhet velger et fokus i møte med distraksjoner. Vedvarende oppmerksomhet handler om å opprettholde fokus over tid. Delt oppmerksomhet beskriver evnen til å håndtere flere oppgaver samtidig, selv om kapasiteten er begrenset. Skifte mellom oppgaver kalles ofte skiftende oppmerksomhet.

Neurobiologisk involverer oppmerksomhet samspill mellom frontale og parietale områder, thalamus og retikulære aktiveringssystem. Prosesser kan være top-down (målrettet fokus) eller bottom-up (stimulusdrevet). Forskning bruker reaksjonstid, oppgavetest og metoder som øyebevegelser og ERP for å måle oppmerksomhet.

Oppmerksomheten utvikler seg i barndommen og modnes med tiden. Med aldring kan vedvarende og delt oppmerksomhet avta, og søvn, stress og medisiner påvirker den. Det finnes betydelige individuelle forskjeller som påvirker hvordan folk håndterer krav i arbeid eller skole.

Vansker med oppmerksomhet forekommer ved tilstander som ADHD, demens og nevrodegenerative sykdommer, etter hodeskader eller i enkelte psykiatriske tilstander. Tiltak inkluderer struktur, hvile og målrettet trening. Oppmerksomhet er sentralt for sikkerhet og prestasjon i mange sammenhenger, fra trafikk til klasserom.