lærevansker

Lærevansker er en samlebetegnelse brukt i skolen om vedvarende vansker med å tilegne seg grunnleggende ferdigheter som lese-, skrive- eller regneferdigheter, til tross for adekvat undervisning og støtte. Begrepet brukes primært i pedagogiske sammenhenger og beskriver et bredt spekter av vansker som påvirker læring, heller enn å være en enkelt medisinsk diagnose.

Innenfor lærevansker finnes blant annet spesifikke lærevansker som dysleksi (vansker med leseprosess og ordavkoding), dyskalkuli (vansker med tallforståelse og regning) og språkbaserte vansker som påvirker språklig forståelse og uttrykk. Noen har kombinerte eller generelle lærevansker som påvirker flere fagområder samtidig. Vanskene kan oppdages tidlig i skoleløpet, men er ofte mer synlige ved skolens krav til lese-, skrive- og matematikkunnskaper.

Årsakene til lærevansker er varierte og kan omfatte genetiske og neurobiologiske faktorer samt miljømessige forhold. Ofte ligger det en kombinasjon bak. Diagnostikk skjer vanligvis gjennom kartlegging av faglige ferdigheter, utviklingshistorie og observasjon i skolemiljøet, ofte ved hjelp av spesialpedagogisk tjeneste (PPT) eller skolebasert kartlegging og utredning.

Tiltak og støtte bør settes inn tidlig og tilpasses elevens behov. Effektive tilnærminger inkluderer eksplisitt, strukturert opplæring i lese- og skriveferdigheter, multisensoriske metoder, tilrettelegging i undervisningen, bruk av hjelpemidler og teknologi, samt ekstra tid til prøver og realistiske målstyrte vurderinger.

I Norge har elever med lærevansker rett til tilrettelegging og spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven. Skolen har ansvar for kartlegging, oppfølging og iverksetting av tiltak, i samarbeid med foresatte og profesjonelle. Forebygging innebærer også lærerutdanning, tidlig identifikasjon og kontinuerlig oppfølging.