dyskalkuli

Dyscalculia, også kjent som dyskalkuli på svensk, er en nevroutviklingsforstyrrelse preget av vedvarende vansker med å lære seg eller utføre matematiske ferdigheter til tross for normal intelligens, tilstrekkelig undervisning og motivasjon. Det klassifiseres som en spesifikk lærevanske med nedsatt matematisk ferdighet i mange diagnostiske systemer.

Årsaker til dyscalculia er ikke fullt ut forstått, men involverer ofte atypisk hjerneutvikling og funksjon knyttet til tallbehandling og mengdeforståelse. Diagnosen stilles vanligvis etter en grundig evaluering av faglig prestasjon som inkluderer standardiserte tester i matematikk, generelle kognitive tester og kartleggning av utdanningshistorie. Det legges vekt på vedvarende vansker som påvirker skoleresultater og daglige aktiviteter.

Symptomer kan omfatte problemer med tallforståelse, tallstørrelser og kvantitetsoppfatning, telling, plassverdi, aritmetiske prosedyrer, mental matematikk og ordproblem. Vansker med matematikk kan ledsages av matematikkangst og lav selvfølelse, noe som påvirker skoleprestasjoner og daglige aktiviteter som budsjett og innkjøp.

Behandling og støtte fokuserer på eksplisitt, systematisk undervisning i tallbegreper og prosedyrer, bruk av visuelle hjelpemidler (tallinjer, manipulerbare gjenstander), omfattende praksis og strategier for å styrke arbeidsminne og prosedyrial fluency. Tilrettelegging i skolen kan inkludere ekstra tid, bruk av kalkulator, forenklede instruksjoner og alternative måter å dokumentere forståelse på. Tidlig identifikasjon og målrettet støtte gir ofte bedre resultater.

Dyscalculia er vanligvis livslang, men mange får betydelig bedring med målrettet støtte. Forekomst varierer avhengig av kriterier og vurderingsmetoder, men det antas å påvirke noen få prosent av skolebarn.