Årsakene

Årsakene er den bestemte pluralformen av ordet årsak, som betyr årsak eller grunn til noe. Begrepet brukes om faktorer, hendelser eller forhold som bidrar til at noe skjer eller blir slik det er. Årsakene kan være umiddelbare eller underliggende, og de kan være en del av en årsaksrekke eller kausalitet.

I norsk skjelner man ofte mellom ulike typer årsaker og mellom årsaker og virkning. Begrepet er fleksibelt og brukes i alt fra dagligtale til faglig språk. Eksempler: «Årsakene til influensa kan være virusinfeksjon og nedsatt immunforsvar» eller «Faktorer som røyking og kosthold kan være årsaker til hjerte- og karsykdommer.»

Grammatisk finnes det en ubestemt og en bestemt form for flertall: ubestemt flertall er årsaker, mens bestemt flertall er årsakene. Den tilsvarende bestemt entall er årsaken. I setninger kobles ofte årsakene med forbindelsesord som til eller for å forklare en virkning: «Årsakene til krasjet ble grundig kartlagt.» Den norske ordstillingen gjør at man tydelig kan referere til spesifikke årsaker når man bruker den bestemte formen.

Bruksområder: Begrepet brukes bredt i vitenskap, medisin, jus og filosofi. Innen vitenskapene er etiologi og årsaksforhold sentrale begreper; i jusen brukes «årsaksforhold» for å fastslå ansvarskraft, og i filosofien diskuteres begreper som kausalitet og nødvendig eller tilstrekkelig årsak.

Se også: årsakssammenheng, kausalitet, etiologi, forårsake.