forbindelsesord

Forbindelsesord, også kalt bindeord, er ord som binder sammen ord, uttrykk og setninger, og som angir forholdet mellom dem. De bidrar til tekstens sammenheng og flyt ved å markere tillegg, motsetning, årsak, tid, betingelse og måte. Uten disse ordene kan teksten bli fragmentert eller vanskelig å følge.

Hovedkategorier faktum:

Koordinende konjunksjoner binder likeverdige deler av setningen. Eksempler: og, eller, men, så, for. Eksempel: Jeg kom hjem, og jeg laget mat.

Underordnende konjunksjoner innleder avsetninger som står avhengig av hovedsetningen. Eksempler: fordi, at, hvis, når, mens, siden, dersom, om. Eksempel: Jeg blir ikke med hvis det regner.

Relativbindere knytter en relativt leddtil ord til et bakgrunnselement, og starter ofte en relativ bisetning. Eksempler: som, der. Eksempel: Boken som jeg kjøpte, er spennende.

Discourse- eller tekstbindere brukes mellom setninger for å vise sammenheng i teksten, logikk eller holdning. Eksempler: derfor, altså, imidlertid, likevel. Eksempel: Det var dårlig vær; derfor ble turen avlyst.

Generelle trekk: Forbindelsesord kan variere i form og plassering avhengig av språk og stil, og de påvirker ordstillingen i bisetninger. I norsk skriving er de viktige virkemidler for å gjøre teksten tydelig og sammenhengende.