bisetning

En bisetning er en underordnet setning som hører til en hovedsetning og ikke kan stå alene som en fullstendig ytring. Den gir tilleggsinformasjon om tid, årsak, betingelse eller innhold, og den er ofte innledet av en underordnende konjunksjon eller et relativt pronomen, som fordi, når, hvis, om eller som. Bisetningen kan fungere som adverbial, subjekt eller objekt i forhold til hovedsetningen.

Typer av bisetninger inkluderer blant annet tidsbisetninger (for eksempel Når jeg kommer hjem, lager jeg middag), årsaksbisetninger (Jeg avbrøt møtet fordi jeg var syk), og vilkårsbisetninger eller betingelsessetninger (Hvis det regner, blir vi inne). Indirekte spørsmål, som på norsk ofte innledes med om, er også en vanlig bisetning: Jeg vet ikke om han kommer. En annen vanlig type er den relative bisetningen, som gir mer informasjon om et ord i hovedsetningen og gjerne innledes med som, hva, hvilken eller hvor: Boken som jeg leser er spennende.

Infinitivsetninger utgjør også en del av bisetninger. Disse bruker infinitivmorfemer som å lese, å gå, og fungerer ofte som objekt eller uttrykker formål: Jeg har lyst til å lære å skrive bedre. Dette demonstrerer hvordan ikke-alltid finite verbformer kan danne en bisetning.

Tegnsetting og plassering følger også regler: bisetningen kan komme foran eller etter hovedsetningen. Når bisetningen kommer først, skilles den ofte med komma, som i Når jeg er ferdig, tar jeg bussen. Når hovedsetningen kommer først, står det vanligvis ikke komma mellom de to delene. Dette gjør det enklere å se bisetningens rolle i setningen og hvordan den knytter seg til hovedsetningen.