søvnforstyrrelser

Søvnforstyrrelser er et samlebegrep for tilstander som påvirker evnen til å få eller opprettholde tilstrekkelig søvn, eller som endrer søvnens mønster og kvalitet. De kan være primære eller sekundære og forekommer i alle aldersgrupper, men er særlig vanlige hos eldre og hos personer med psykiske eller somatiske lidelser.

Hovedkategoriene inkluderer insomnier (vansker med innsovning eller vedvarende søvnmangel), hypersomnier (overdreven søvn eller tretthet i løpet av dagen), søvnrelaterte bevegelsesforstyrrelser (for eksempel rastløse ben-syndrom og periodiske lemmerbevegelser) og parasomnier (som mareritt, søvnvandring og REM-søvnforstyrrelser). I tillegg finnes circadiane rytmeforstyrrelser som forskyver søvn- og våkentider, ofte i forbindelse med jobbskift, reiser over tidssoner eller skiftarbeid.

Symptomer og konsekvenser varierer etter diagnose. Insomni kjennetegnes av innsovningsvansker, oppvåkninger og dårlig søvnkvalitet, som gir tretthet, nedsatt konsentrasjon og irritabilitet i dagtid. Obstruktiv søvnapné kjennetegnes av pustestopp i søvn, snorking og gasping. Rastløse ben-syndrom gir ubehag i bena og trang til å bevege dem. Parasomnier inkluderer nattlige hendelser som mareritt eller søvnvandring. Circadiane rytmeforstyrrelser fører til misforhold mellom individets indre klokke og omgivelsenes lys- og aktivitetsmønster.

Diagnose involverer grundig anamnese, søvndagbok og ofte objektive tester som polysomnografi. For utredning av narkolepsi brukes ofte Multiple Sleep Latency Test (MSLT). Behandling tilpasses typen og kan omfatte kognitiv atferdsterapi for insomni (CBT-I), søvnhygiene, behandling av underliggende forhold og spesifikke behandlinger som CPAP ved søvnapné, legemidler ved behov, samt lys- eller melatoninbaserte tiltak ved circadiane forstyrrelser.