Akkreditering

Akkreditering er en formell anerkjennelse fra et uavhengig akkrediteringsorgan om at en organisasjon eller et program har kompetanse til å utføre spesifikke oppgaver og å operere i samsvar med definerte standarder. Hensikten er å sikre pålitelighet, upartiskhet og konsekvent kvalitet i ytelse og leveranser.

Akkreditering skjer særlig innenfor områder som laboratorier (testing og kalibrering), inspeksjonsorganer, sertifiseringsorganer, prøvingsprogrammer og i enkelte tilfeller høyere utdanningsprogrammer og helsetjenester. Det er ikke det samme som lisens eller sertifisering av et enkelt produkt; akkreditering er en godkjenning av organisasjonen som leverer en oppgave.

Prosessen inkluderer vanligvis søknad om omfang, dokumentgjennomgang og en eller flere on-site vurderinger av et fagteam mot etablerte standarder (for eksempel ISO/IEC 17025 for laboratorier eller ISO/IEC 17021-1 for sertifiseringsorganer). Etter en vellykket vurdering gis akkreditering for en bestemt periode, vanligvis med overvåking og periodisk reakkreditering.

Internasjonalt deltar akkrediteringsorganer i MRAs under ILAC og IAF, noe som letter anerkjennelse av tester, sertifikater og rapporter på tvers av landegrenser. Standardenes rammeverk, og kravene på akkrediteringsorganets egen virksomhet, blir også styrt gjennom internasjonale standarder som ISO/IEC 17011.

Fordeler med akkreditering inkluderer økt tillit hos kunder, bedre markedsadgang og redusert risiko ved at oppgaver utføres i samsvar med kjente krav og beste praksis.