sertifiseringsorganer

Sertifiseringsorganer er uavhengige tredjepartsorganer som vurderer om produkter, prosesser eller ledelsessystemer oppfyller krav eller standarder. De utsteder sertifikater som bekrefter samsvar, og de gjennomfører regelmessige oppfølgingsrevisjoner for å sikre at kravene fortsatt er oppfylt. Sertifiseringsorganer kan være rettet mot produkter, prosesser eller ledelsessystemer, for eksempel kvalitetsstyringssystemer, miljøledelse, informasjonssikkerhet eller arbeidstakerhelse og sikkerhet.

Operasjonsmåten deres bygger på systematiske vurderinger som ofte omfatter dokumentgjennomgang, feltrevisjoner, tester og intervjuer. De må være uavhengige, upartiske og ha effektive prosedyrer for å håndtere interessekonflikter. Sertifisering er ofte frivillig, men i mange markeder og sektorer kan sertifikater være nødvendig for tilgang til kunder, leverandørkjeder eller regulerte markeder.

Sertifiseringsorganer følger vanligvis krav fra internasjonale standarder for konformitetsvurdering, særlig ISO/IEC 17021-1 og relaterte standarder som ISO/IEC 17065 (produktsertifisering) og ISO/IEC 17024 (sertifisering av personer). ISO/IEC 17011 beskriver krav til akkrediteringsorganer som vurderer sertifiseringsorganer. Akkreditering gir uavhengig bekreftelse av organets kompetanse og nøytralitet og styrker sertifikatenes troverdighet.

Nasjonale akkrediteringsorganer, som for eksempel Norsk akkreditering i Norge, fører tilsyn med og akkrediterer sertifiseringsorganer. Gjensidig anerkjennelse mellom akkrediteringsorganer gjennom IAF og ILAC gjør sertifikater anerkjent på internasjonalt nivå og letter handel og global overholdelse.