proteinuttrekking

Proteinuttrekking refererer til prosesser som separerer proteiner fra biologiske materialer for å fremstille proteinrike ingredienser. Feltet brukes i matvitenskap, ernæring og bioteknologi for å konsentrere eller isolere proteiner fra kilder som melk, soya, erter, gluten og korn, samt fra alger og mikroorganismer. Målet er å produsere funksjonelle ingredienser som proteinisolater og proteinkonsentrater med definert renhet og egenskaper.

Metodene kombinerer ofte mekaniske, kjemiske og fysiske trinn. Forbehandling som knusing eller moderat oppvarming kan forbedre frigjøring av proteiner. Løselighetsbasert utvinning innebærer justering av pH til proteinet når isoelectric point eller bruk av salter og løsninger som fremmer oppløselighet og dermed separasjon. Etter oppløsning skilles faste partikler ved sentrifugering og filtrering; membranprosesser som mikrofiltrering og ultrafiltrering brukes til konsentrasjon og fjerning av små molekyler. Tørring gir pulver ved spray- eller frysetørking.

Produkter inkluderer proteinisolater med høy renhet (ca. 90 prosent eller mer), proteinkonsentrater (60–85 prosent) og hydrolysater (peptider). Bruksområder omfatter mat og drikke, kjøtterstatninger, kosttilskudd og dyrefôr. Isolate og hydrolysater kan bidra til høy proteinnivå, samt spesifikke funksjoner som emulgering og gelering.

Kvalitet og bærekraft er sentralt i proteinuttrekking. Dette omfatter streng kvalitetskontroll av renhet, smak og næringsinnhold, samt merkings- og allergenkrav. Miljøaspekter inkluderer vann- og energibruk og avfallshåndtering. Regulatoriske krav varierer, men sikkerhet, sporbarhet og dokumentasjon er generelt påkrevd.