oppløsning

Oppløsning er et norsk ord som vanligvis refererer til prosessen der noe oppløses i mindre bestanddeler eller blandes i et løsningsmiddel, eller tilstanden av at noe er oppløst. Ordet brukes i flere fagområder og kan ha litt forskjellige betydninger avhengig av kontekst.

Innen kjemi beskriver oppløsning prosessen der et stoff (oppløst stoff) blandes i et løsningsmiddel og danner en homogen blanding, en løsning. Oppløsningshastighet og løselighet er sentrale begreper. Temperaturen, trykket og blandingsforhold påvirker hvor mye og hvor raskt et stoff oppløses. Et vanlig eksempel er sukker som oppløses i vann. I laboratorier snakker man om oppløsning av stoffer i vann eller andre væsker, samt relaterte fenomener som krystallisasjon og likevekt.

I teknologi og bildebehandling brukes oppløsning om hvor mange detaljer et bilde eller en skjerm kan vise. Det måles ofte i antall pixler eller i dimensjonale mål som bredde x høyde (for eksempel 1920 × 1080), samt i begreper som prøver per tomme (DPI) og linjer per millimeter. Høy oppløsning gir skarpere detaljer, men krever mer lagringsplass og høyere båndbredde. Temporal oppløsning beskriver hvor fint en tidsavbildning kan deles, for eksempel i video eller sanntidsmålinger.

Juridisk og administrativt brukes oppløsning om å oppløse en organisasjon, bedrift eller institusjon, dvs. avslutning og eventuell avvikling. Begrepet kan også brukes om beslutninger som avslutter eller løser en sak, eller om handlinger som opphører en struktur eller et system.