høyde

Høyde beskriver den vertikale avstanden fra en referanseflate til toppen av et objekt. Ordet brukes om alt fra menneskers kroppslige størrelse til bygninger, trær og landskap. Høyde er en måleenhet som alltid må oppgis sammen med et referansepunkt eller en referanseflate.

Måling og enheter: Høyde måles vanligvis i meter i Norge og i SI-systemet. For små objekter brukes centimeter eller millimeter. Referansen kan være bakken eller en spesifikk geodetisk nivåflate. Når referansen er havnivå, snakker man om høyde over havet. I andre sammenhenger skilles det mellom høyde over bakken (agl) og høyde over havet (amsl).

Praktiske bruksområder: Høyde brukes i medisinske og personlige sammenhenger (statur), i arkitektur og bygg, i kartografi og geodesi, samt i naturforvaltning for å beskrive terreng og vegetasjon. For større konstruksjoner eller landformer angis høyden ofte i meter. I skogbruk og økologi måler man for eksempel treers høyde med ulike metoder, fra enkle staver til avansert avstandsmåling.

Fysikk og relasjoner: I fysikk brukes høyde som en vertikal koordinat i et koordinatsystem og er knyttet til potensialenergi: E = m g h. Høyde er ikke det samme som dybde eller lengde; det er alltid en avstand i vertikal retning som måles i forhold til en bestemt referanse. Ordet finnes også liknende begreper i andre språk, der sammensatte begreper ofte skiller mellom høyde, høyde over havet og høyde over bakken.