Metodene

Metodene er den definite flertallsformen av det norske ordet metode, og brukes til å betegne de metoder eller tilnærminger som anvendes for å undersøke, løse problem eller oppnå et mål. I akademiske og profesjonelle sammenhenger omfatter metodene de systematiske fremgangsmåtene og teknikkene som brukes for å samle inn data, analysere informasjon og produsere resultater. Begrepet stammer fra gresk methodos via latin methodus og fransk methode, og i norsk skiller det spesifikke prosesser (metodene) fra selve konseptet metode.

Metodene har bred anvendelse på tvers av fagfelt. I naturvitenskapene omfatter de eksperimentelle, observasjonsbaserte og modelleringsbaserte tilnærminger. I samfunnsvitenskapene inkluderer de kvalitative metoder som intervju og etnografi, samt kvantitative metoder som spørreundersøkelser og statistisk analyse. Innen humaniora finner man metoder som kritisk analyse, hermeneutikk og tekst- og kildeanalyse. I ingeniør- og medisinske fag dekker metodene design, testing, simulering og kliniske studier; innen informatikk omfatter de algoritmer og beregningsmetoder.

Kjennetegn ved metodene er at de følger en definert begrunnelse, en trinnvis prosess, kriterier for bevis og evaluering, samt en tydelig avgrensing av omfang og begrensninger. De skal være åpne og, der det er mulig, replikerbare. Valg av metoder avhenger av forskningsspørsmål, teoretisk ståsted, tilgjengelige data og etiske hensyn. Metodologisk pluralisme, det vil si bruk av mer enn én metode, kan styrke resultater men krever samordning mellom tilnærmingene.

Metodene utgjør de konkrete prosedyrene, mens metodologi (metodologi) refererer til den overordnede studien av hvordan metoder brukes, begrunnes og valideres innen et felt.