nevrodegenerasjon

Nevrodegenerasjon er en gruppe sykdommer preget av gradvis tap av nevroner i hjernen og andre deler av nervesystemet. Dette fører til progresjon av funksjonstap, ofte med svekket hukommelse, motorikk eller andre kognitive ferdigheter. Forløpet varierer mellom sykdommene og er vanligvis langsomt.

Årsaker er ofte sammensatte: høy alder, arvelige mutasjoner og miljøfaktorer. Proteiner som amyloid, tau, alfa-synuklein eller huntingtin kan misfoldes og samle seg i hjernevev. Dette fører til toksisitet, mitokondriell dysfunksjon, oksidativt stress og hjerneinflammatoriske reaksjoner som skader nevroner og synapser.

Vanlige sykdomsgrupper omfatter demenser (som Alzheimers sykdom), bevegelsesforstyrrelser (Parkinsons sykdom og Huntingtons sykdom), og motorneuronsykdommer (ALS). Det finnes også frontotemporal demens og spinocerebellære atrofier. Mange tilfeller involverer flere mekanismer samtidig, og sykdommene utvikler seg ofte forskjellig mellom individer.

Diagnose baseres på klinisk vurdering og medisinsk historie, støttet av bildediagnostikk (MR eller CT) og i noen tilfeller biomarkører i cerebrospinalvæske eller blod. PET-avbildning kan kartlegge amyloid, tau eller dopaminerg degenerasjon. Genetisk testing brukes ved familiære former. Det finnes ingen kur, men riktig diagnose hjelper behandling og planlegging.

Behandling er hovedsakelig støttende og symptomatisk. For Alzheimers og andre demenser brukes acetylkolinesterasehemmere og, ved behov, memantine. Parkinsons sykdom behandles ofte med levodopa eller dopaminagonister. Behandling vektlegger også fysioterapi, ergoterapi og tiltak som forbedrer livskvalitet og daglig fungering.

Forskning søker sykdomsmodifiserende terapier og neurobeskyttende strategier, samt genetiske tilnærminger og immunterapi. Forebygging fokuserer på livsstil som regelmessig trening, kognitiv aktivitet, røyke- og alkoholrådgivning og kontroll av hjerte- og karsykdommer for å redusere risikoen for nevrodegenerasjon.