dysfunksjon

Dysfunksjon er en tilstand der en funksjon i en biologisk, psykologisk eller sosial sammenheng ikke oppfyller sin normale rolle. Begrepet fokuserer på funksjonens avvik snarere enn årsaken, og kan være midlertidig eller varig. Etymologi: dys- betyr dårlig eller ill, og funksjon stammer fra latin fungere, å utføre.

Dysfunksjon forekommer innen ulike områder: biologisk, psykisk og sosial. Biologisk dysfunksjon kan gjelde organers eller systemers svekkede evne til å opprettholde normal aktivitet, for eksempel nyre- eller leverfunksjon, eller nervesystemets motoriske eller sensoriske kapasitet. Psykisk dysfunksjon refererer til tilstander som svekker evnen til å tenke, føle eller handle i hverdagen, og inkluderer mange psykiske lidelser. Sosial dysfunksjon innebærer vansker med å fungere i familie- eller arbeidsmiljø, nærmiljø og samfunn.

Årsaker varierer og kan være multifaktoriell, inkludert skade, sykdom, genetikk, utviklingsforstyrrelser, traumer og miljøpåvirkninger. Diagnostikk skjer gjennom klinisk vurdering, funksjonstesting og relevant undersøkelse for å identifisere underliggende årsak og omfang av nedsatt funksjon. Innen medisinske fag brukes ofte spesifikke sykdomsdefinisjoner, mens i psykologiske sammenhenger skjer vurderingen ofte i forhold til kriterier i DSM- eller ICD-klassifiseringer.

Behandling er vanligvis rettet mot underliggende årsak og kan omfatte medisinsk behandling, rehabilitering, fysioterapi eller kirurgi, samt psykoterapi og livsstils- og miljøtiltak. Prognosen varierer avhengig av diagnose, alvorlighetsgrad og tidlighet av tiltak. Benyttes ofte tverrfaglig tilnærming for å forbedre funksjon og livskvalitet.