toksisitet

Toksisitet er graden et stoff eller en blanding har til å forårsake skade i levende organismer. Den beskriver hvor skadelig et stoff er, og avhenger av dose, eksponeringstid og eksponeringsvei, samt av stoffets kjemiske egenskaper og mottakerens sårbarhet. Toksikologi søker å forstå hvilke skadelige effekter som kan oppstå, hvor alvorlige de er, og under hvilke betingelser de opptrer.

Toksisitet deles ofte inn i ulike typer. Akutt toksisitet refererer til skadelige effekter som oppstår kort tid etter en plutselig eller kortvarig eksponering. Kronisk toksisitet beskriver skader som utvikler seg over lang tid ved gjentatt eller vedvarende eksponering. Organspesifikk toksisitet peker mot effekter som hovedsakelig rammer bestemte organer, som lever, nyrer eller nervesystem. Toksisitet kan også være systemisk, lokal eller avhengig av eksponeringsvei, for eksempel innånding, inntak eller hudkontakt.

Vurdering av toksisitet bruker både toksikokinetiske og toksikodynamiske konsepter. Toksikokinetikk undersøker hva kroppen gjør med et stoff (absorpsjon, fordøyelse, distribusjon, metabolisme og utskillelse), mens toksikodynamikk fokuserer på selve skadelige virkningene på biologiske mål. Kliniske og regulatoriske vurderinger bruker begreper som LD50 (letal dose for 50% av populasjonen), NOAEL og LOAEL for å beskrive fare og risiko, samt data fra in vitro og in vivo studier.

Kilder til toksisitet inkluderer kjemikalier, legemidler, miljøstoffer og naturlige giftstoffer. Risiko vurderes ut fra både egenskapene til stoffet og nivået av eksponering i virkelige situasjoner, samt individuelle faktorer som alder, helse og samtidig bruk av andre stoffer.