Leddslitasjon

Leddslitasjon er en degenerativ leddlidelse der brusk i ett eller flere ledd brytes ned over tid. Dette fører til endringer i det underliggende benet og leddhinnen, noe som gir smerter, stivhet og redusert bevegelighet, særlig ved belastning.

Årsaker og patofysiologi: Aldersrelatert bruskforringelse står sentralt. Risikoøkning kommer også av overbelastning av ledd, tidligere skade, fedme og genetisk predisposisjon. Slitasjen fører til brusknedbrytning, innsnevring av leddrom og endringer i subkondral benvev med osteofytter; mild betennelse kan være til stede.

Symptomer og diagnostikk: Typiske symptomer er smerter ved gange og belastning, stivhet etter hvile og redusert bevegelighet, noen ganger hevelse eller knitring. Diagnose stilles primært klinisk, mens bildediagnostikk bidrar til bekreftelse: røntgen viser leddromsinnskrenkning, osteofytter og subkondral sklerose; MR kan vurdere brusken og bløtvev. Blodprøver brukes for å utelukke inflammatoriske leddsykdommer.

Behandling: Målet er å redusere smerter og bevare funksjon. Ikke-farmakologisk behandling inkluderer vektkontroll, regelmessig fysisk aktivitet, fysioterapi og bruk av hjelpemidler. Medikamentell behandling består av paracetamol, NSAIDs eller topikale NSAIDs; intra-artikulære injeksjoner med kortikosteroider eller hyaluronsyre kan vurderes. Ved alvorlig eller progressiv sykdom kan kirurgi være aktuelt, ofte leddutskifting (artroplastikk).

Prognose og epidemiologi: Leddslitasjon er en kronisk og ofte progressiv tilstand. Tidlig og adekvat behandling kan dempe smerter og bevare funksjon, men sykdommen har variabel forløp avhengig av ledd og livsstil. Den er spesielt vanlig i knær, hofter og hender, og forekomsten øker med alderen; kvinner har høyere risiko i flere ledd.