injeksjoner

Injeksjon er en medisinsk prosedyre der en væske introduseres i kroppen ved hjelp av en sprøyte og en nål som går gjennom huden eller slimhinner. Vanlige formål er administrasjon av legemidler, vaksiner, insulin og diagnostiske tester.

Injeksjoner kan gis via ulike ruter avhengig av legemidlets egenskaper og ønsket effekt. De vanligste er intramuskulær (IM), subkutan (SC), intravenøs (IV) og intradermal (ID). Mindre vanlige former inkluderer intraartikulær og intratekale injeksjoner i spesialiserte behandlinger.

Teknikk varierer med rute. IM-injeksjon settes i en muskel, ofte skulder eller lår, med vinkel på omtrent 90 grader. SC-injeksjon gis i fettvev, vanligvis ved 45–90 graders vinkel. ID-injeksjon gjøres svært grunt i hudlagene, ofte med små volumer. IV-injeksjon gis direkte i en vene. Steril teknikk og riktig plassering er avgjørende.

Utstyr og sikkerhet. Bruk av engangs sprøyter og nåler av passende størrelse (gauge og lengde bestemt av rute og pasient). Riktig avfallshåndtering og hudrens. Vanlige komplikasjoner inkluderer smerte, lokal hevelse, infeksjon, vevsskade eller allergisk reaksjon; alvorlige reaksjoner krever akutt legehjelp.

Historie. Oppfinnelsen av hypodermiske sprøyter i midten av 1800-tallet (Pravaz og Wood) muliggjorde rask og kontrollert medikamentadministrasjon.