sprøyter

Sprøyter er medisinske instrumenter som brukes til å injisere eller trekke væske. En sprøyte består vanligvis av en kolbe (barrel), en stempel (plunger) og en nål eller tilkobling. Mengden væske måles i milliliter (mL), og vanlige størrelser går fra 0,5 mL til 50 mL.

De fleste sprøyter i dag er engangsplast som leveres steriliserte i forpakning. Vanlige typer inkluderer sprøyter med Luer-slip eller Luer-lock-tilkobling og tuberculin-sprøyter på omtrent 1 mL. Det finnes også sikkerhetssprøyter som hindrer stikkskader og gjenbrukbare varianter i glass eller plast.

Sprøyter brukes til vaksinasjon og medisinering intravenøst, intramuskulært eller subkutant, samt til å trekke blod og å utføre prøver. De brukes også i veterinærmedisin og i laboratorier. Nålens tykkelse og lengde varierer etter administrasjonsmåte.

Materialene er ofte polypropylen for kolben og rustfritt stål for nålen. De fleste sprøyter er engangsbruk og sterilpakker, men historisk har det også vært gjenbrukbare varianter.

Sikkerhet og avfall: Brukte sprøyter må kastes som medisinsk avfall iht. lokale regler for å forhindre stikkskader og forurensning.

Historie: Den hypodermiske sprøyten ble utviklet i midten av 1800-tallet av Charles Pravaz og Alexander Wood, uavhengig av hverandre. Moderne engangsplastsprøyter ble vanlig på midten av 1900-tallet.