predisposisjon

Predisposisjon, eller predisposisjon til en tilstand, er en tilbøyelighet eller sårbarhet som gjør at en person har høyere sannsynlighet for å utvikle en bestemt sykdom eller fenotype enn gjennomsnittet. Predisposisjon kan være arvelig, delvis miljøstyrt, eller en kombinasjon av begge faktorer.

I medisinsk og genetisk forskning refererer begrepet ofte til genetiske varianters bidrag til risiko, ofte kombinert med familiehistorie og livsstilsfaktorer. Risikoen er vanligvis ikke deterministisk; de som har predisposisjon utvikler ikke nødvendigvis tilstanden. Begrepet innebærer begreper som penetrans (andelen bærere som utvikler sykdom) og uttrykk (variasjon i alvorlighetsgrad).

Miljømessige faktorer påvirker predisposisjonen. Ernæring, eksponering for miljøfaktorer, stress og livsstil kan øke eller redusere risikoen hos personer med genetisk sårbarhet. Epigenetiske mekanismer kan også modifisere hvordan gener kommer til uttrykk over tid.

Praktisk anvendelse inkluderer risikovurdering, genetisk veiledning og individuelle overvåkings- og forebyggingsstrategier. Eksempler er familiær predisposisjon for kreft eller arvelige sykdommer hvor testing kan informere overvåkning og forebyggende tiltak.

Det er også etiske og samfunnsmessige spørsmål knyttet til genetisk informasjon, som personvern, diskriminering i forsikring eller jobb, og risiko for overmedikaliserings eller falsk trygghet.