betennelse

Betennelse er en innbygd immunrespons som følger skade, infeksjon eller irritasjon. Hensikten er å fjerne årsaken til skaden, begrense vevsskade og starte helingsprosessen. Den betingte responsen skjer lokalt i vevet og kan også påvirke andre deler av kroppen gjennom blodet og lymfesystemet.

Den antatte mekanismen involverer blodårer som utvider seg, og økt permeabilitet som gjør det mulig at immunceller og væske siver ut i vevet. Mediatorer som histamin, prostaglandiner og ulike cytokiner (for eksempel interleukiner og TNF) tiltrekker og aktiverer fagocytter, som nøytrofiler tidlig og makrofager senere. Dette fører til fjerning av skadelige stimuli og eliminasjon av døde celler, etterfulgt av vevsgjenoppretting. Ved betennelse følger ofte de klassiske tegnene varme, rødhet, hevelse, smerte og nedsatt funksjon.

Betennelse deles vanligvis inn i akutt og kronisk. Akutt betennelse er rask og kortvarig, ofte gunstig ved infeksjoner eller skade. Kronisk betennelse varer längre og kan oppstå når årsaken ikke blir fjernet eller ved langvarig irritasjon. Innen kronisk betennelse kan det forekomme granulomatøs betennelse eller ikke-granulomatøs betennelse, avhengig av celletettheten og organismen som er involvert.

Årsaker inkluderer infeksjon (bakterier, virus, sopp), vevsskade, fremmedlegemer og autoimmune prosesser. Diagnostikk baserer seg på klinikk, blodprøver (for eksempel CRP og hvite blodlegemer), bildediagnostikk og i enkelte tilfeller vevsprøver for å avklare type betennelse.

Behandling retter seg mot underliggende årsak og symptomlindring. NSAIDs eller paracetamol kan brukes mot smerte og feber; kortikosteroider og andre immunomodulerende midler benyttes ved behov. Forbedring av livsstil, forebygging av irritanter, vaksinasjon og tidlig behandling av infeksjoner bidrar til å redusere risiko for alvorlig eller langvarig betennelse.