vektkontroll

Vektkontroll, eller feltstyrt kontroll av elektriske motorer, er en metode for å oppnå uavhengig kontroll av flux og dreiemoment i en motor ved hjelp av et roterende referansesystem. Hensikten er å gjøre motorens oppførsel mer som en likestrømsmaskin, med rask og presis respons over et bredt hastighetsområde.

Metoden innebærer å konvertere trefase strømmen til d- og q-akse i et roterende koordinatsystem, vanligvis ved Park-transformasjon. D-aksen brukes til å styre magnetisk flux, mens q-aksen styrer dreiemomentet. En inverter med PWM-forster keynote leverer de nødvendige strømprofilene, mens en innebygd regulatorløkke styrer d- og q- komponentene separat, ofte med en ytre hastighets- eller posisjonsløkke. Nøyaktigheten av vektkontrollen avhenger av korrekte motorparametere og rotorens resistans, og den kan være basert på sensorinformasjon eller sensorløs estimering.

Sensorer som encoder eller resolver gir rotorposisjon eller hastighet, men det finnes også sensorløse varianter som bruker back-EMF, MRAS eller andre observerer for å estimere rotorens hastighet og flux. Det finnes variasjoner og tillegg som flux-weakening for høyhastighetsregioner og avanserte algoritmer for feilparametre.

Fordelene inkluderer raskt og presist torque- og fluxkontroll, god dynamisk respons og bredt operasjonsområde, noe som gjør vektkontroll vanlig i frekvensomformere, servo-drev og elektromotorer i industri, robotikk og elektriske kjøretøy. Begrensninger inkluderer behov for nøyaktige parametere og høy beregningskapasitet, samt sårbarhet for parametervariasjoner og støy i måledata. Vektkontroll står ofte i kontrast til scalar kontroll og direkte torque control som alternative metoder.