Knesykdom

Knesykdom refererer til lidelser som påvirker kneleddet. Begrepet omfatter en rekke tilstander, fra degenerative og inflammatoriske lidelser til infeksiøse og traumatiske skader. Kneleddet består av lårbenet (femur), skinnebenet (tibia), kneskålen (patella), menisker og flere leddbånd. Sykdommer kan skade brusken, meniskene, synovialhinnen eller leddkapselen og gi smerte, hevelse og nedsatt bevegelighet.

Vanlige knesykdommer inkluderer osteoarthritis (slitasjegikt), meniskskader, korsbåndsskader (fremre korsbånd ACL og bakre korsbånd PCL), patellofemoral smerte og inflammatoriske sykdommer som revmatoid artritt og gikt. Infeksiøs artritt og andre sjeldne tilstander kan også ramme kneet.

Symptomer varierer etter tilstand, men felles tegn er smerte ved belastning eller hvile, hevelse, stivhet og redusert bevegelsesutslag. Med mekaniske symptomer kan kneet låse eller verke ved aktivitet. Diagnostikk baseres på klinisk undersøkelse, røntgen som vanlig første bildediagnostikk, og MRI ved behov for mykvevsskader. Blodprøver og prøver av leddvæske kan være nødvendig ved mistanke om infeksjon eller betennelse.

Behandling av kneproblemer er ofte flerfaglig og skreddersydd. Generelle tiltak inkluderer hvile, is, kompresjon og elevasjon (RICE), fysioterapi, vekttapsråd og smertebehandling med NSAID eller paracetamol. Injeksjon av kortikosteroider eller hyaluronsyre kan benyttes ved smerter, mens kirurgiske alternativer som artroskopiske prosedyrer, meniskreparasjon eller ligamentrekonstruksjon brukes i selekterte tilfeller. Ved betydelig slitasje kan total kneprotese forbedre funksjon og smerte.

Forebygging inkluderer regelmessig styrke- og fleksibilitetsøvelser, riktig treningsteknikk, vektkontroll og riktig beskyttelse ved idrett.