smertebehandling

Smertebehandling er en systematisk tilnærming for å redusere smerte og bedre funksjon og livskvalitet hos pasienter. Smerte er subjektiv og vurderes med skalaer som numerisk rangering (NRS) eller visuell analog skala (VAS). Behandlingen bygger på et biopsykososialt rammeverk som tar høyde for fysiske årsaker, psykologiske faktorer og sosiale forhold.

Vurdering og målsetning innebærer kartlegging av smerteårsak, intensitet, varighet, smerte sted, og hvordan smerten påvirker funksjon, søvn og arbeidsliv. Behandlingen er tilpasset pasienten og målet er å redusere smerte og forbedre funksjon, samtidig å minimere bivirkninger. Bruk ofte WHO-trappens modell for legemiddelbehandling og tilpasset bruk av ikke-opioide, svake eller sterke opioider ved behov.

Medikamentell behandling inkluderer paracetamol som førstevalg ved mild/moderat smerte, NSAIDs der det er trygt, og ved behov opioider i trinn 2 eller 3 samt adjuvante legemidler som antidepressive eller antikonvulsiva ved nevropatisk smerte. Behov for vurdering av lever- og nyrefunksjon, polyfarmasi og risiko for avhengighet og respirasjonsdepresjon ved opioidbruk må følges opp. Planlagt nedtrapping ved kronisk bruk bør alltid vurderes.

Ikke-farmakologiske tiltak er fysioterapi, trening, kognitiv atferdsterapi, avslapningsteknikker og veiledning om livsstil. Supplerende tiltak kan være TENS, varme- eller kuldebehandling, massasje eller akupunktur. Avanserte tilfeller kan kreve regional anestesi, epidural blokkade eller stimulatorbehandling og innvolvering av smerteklinikk.

Smertebehandling krever tverrfaglig samarbeid mellom lege, sykepleier, fysioterapeut, farmasøyt og psykolog. Behandlingen er særlig viktig ved akutt smerte, postoperativ smerte, kronisk smerte og palliativ pleie. Regelmessig oppfølging og justering av mål og behandling er sentralt.

Sikkerhet og etikk vektlegges gjennom opplyst samtykke, dokumentasjon av vurderinger, effekt og bivirkninger, samt plan for evaluering og avvenning ved behov.