Dosisjusteringer

Dosisjusteringer er prosessen med å endre dosen av et legemiddel for å oppnå ønsket terapeutisk effekt samtidig som risikoen for bivirkninger reduseres. Dette gjøres ofte når pasientens funksjon, vekt eller andre forhold endres, eller når legemidlets virkning varierer mellom individer. Dosisjusteringer er spesielt viktig for legemidler med smalt terapeutisk vindu eller der misforhold mellom effekt og toksisitet kan få alvorlige konsekvenser.

Flere faktorer påvirker hvor mye og hvor ofte et legemiddel bør gis. Nyreregulering og leverfunksjon er sentrale hos mange medikamenter, og hos pasienter med redusert funksjon kreves ofte lavere doser eller lengre intervaller. Alder, kroppsvekt og graviditet påvirker farmakokinetikk og farmakodynamikk. Legemiddelinteraksjoner, genetiske forskjeller og sykdommer som påvirker organfunksjoner kan også kreve justeringer. I barne- og eldre pasienter er det særlig viktig å vurdere utvikling og sårbarhet.

Tilnærminger inkluderer gradvis titrering, bruk av startdoser og etter hvert justert konsentrasjon (også kaldt opptrapping), samt behov for en initial eller vedlikeholds loading-dose. Therapeutic drug monitoring (TDM), målte plasmakonsentrasjoner og klinisk respons brukes for å veilede justeringer. Beregningsverktøy som estimert kreatininklarering og spesifikke nomogrammer kan hjelpe ved dosering hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon.

Gjennomføring krever klinisk vurdering, plan for regelmessig oppfølging og tydelig dokumentasjon av endringer og monitorering. Feil i dosis kan føre til manglende effekt eller toksisitet, og våre beslutninger bør derfor være individuelt tilpasset og basert på tilgjengelig data og pasientens situasjon.