skjelettplager

Skjelettplager er et norsk begrep som beskriver sykdommer, smerter og plager som påvirker skjelettet og dets tilhørende strukturer. Begrepet dekker et bredt spekter, fra akutte skader og brudd til kroniske tilstander i bein, ledd og brusk, samt visse inflammatoriske og metabolske sykdommer som påvirker skjelettet. Plagene kan oppstå i hele skjelettet, med særlig vekt på rygg og hofter.

Vanlige tilstander som omfattes av skjelettplager inkluderer osteoarthritis (artrose), som gir leddverk og stivhet; osteoporose med økt risiko for frakturer ved redusert bentetthet; og ulike spinale tilstander som smerter i rygg eller skivesmerter. Det finnes også inflammatoriske eller autoimmune tilstander som påvirker ledd og skjelett, som spondyloartritt. Skader etter fall eller annen traume fører også til skjelettplager og kan resultere i brudd eller deformiteter.

Symptomer varierer etter tilstand, men vanlige tegn er smerter i bein eller ledd, stivhet, nedsatt bevegelighet, hevelse eller deformitet, og i noen tilfeller brudd, nummenhet eller svakhet. Diagnostikk bygger på sykehistorie, fysisk undersøkelse og bildediagnostikk som røntgen, MR eller CT, samt bentetthetsmåling (DXA) ved mistanke om osteoporose. Blodprøver kan hjelpe med å utelukke eller bekrefte inflammatoriske eller metabolske årsaker.

Behandlingene varierer etter tilstand og kan omfatte smertestillende, NSAIDs, fysioterapi, treningsprogram, vektkontroll og tilskudd av kalsium og vitamin D. Ved osteoporose kan medisiner som bisfosfonater brukes for å redusere frakturrisiko. Avanserte tilfeller kan kreve kirurgi, for eksempel frakturbehandling eller leddproteser. Forebygging omfatter regelmessig mosjon, beinhelse gjennom kosthold, røykeslutt og moderat alkoholforbruk, samt fallforebyggende tiltak hos eldre.