skjelett

Skjelettet er den indre rammen til en organisme og gir støtte, form og beskyttelse. Hos mennesker og andre virveldyr består det hovedsakelig av beinvev og brusk, og det fungerer sammen med muskler og ledd for å muliggjøre bevegelse og stabilitet.

Skjelettet deles ofte i aksialt skjelett og appendikulært skjelett. Det aksiale inkluderer kraniet, ryggraden, ribbene og brystkassen, mens appendikulært omfatter armer, ben og bekken. Bein kommer i ulike typer: lange, korte, flate og uregelmessige.

Beinvevet er levende og består av osteocytter i en mineralisert matriks. Osteoblaster bygger nytt vev, mens osteoklaster bryter det ned ved behov. Spongiøst bein ligger inne i endene av lange knokler, mens kompakt bein ligger som et ytre, sterkt skall.

Brusk dekker leddflater og reduserer friksjon, mens leddkapsler og ligamenter stabiliserer og styrer bevegelse. Sener kobler muskler til bein og muliggjør muskelstyrt bevegelse.

Vekst og vedlikehold av skjelettet styres av hormoner og celler som bygger opp og bryter ned bein. Vekstben og vekstplater i langknokler tillater lengdevekst i barndom og ungdom. Med alderen avtar beinmasse og skjørheten kan øke.

Tilstander i skjelettet inkluderer frakturer, osteoporose, artrose og rakitt ved vitaminmangel. Skjelettet kan påvirkes av infeksjoner, tumorer og genetiske tilstander. Diagnostikk og behandlinger omfatter bildeundersøkelser, medisiner og rehabilitering.