næringssyklusen

Næringssyklusen beskriver hvordan næringsstoffer sirkulerer mellom levende organismer og det abiotiske miljøet i et økosystem. Næringsstoffer som karbon, nitrogen og fosfor beveger seg mellom luft, jord, vann og biota og gjøres tilgjengelige gjennom ulike prosesser som støtter vekst og metabolisme. Syklusen er tett knyttet til energiflyten i systemet og påvirkes av klima, jord- og vannforhold.

I praksis skjer sirkulasjonen slik at planter og alger tar opp uorganiske næringsstoffer fra jord og vann, og bruker dem i vekst. Konsumenter overfører næringsstoffer ved å spise, mens nedbrytere som bakterier og sopper bryter ned dødt materiale og frigjør mineralnæringsstoffer. Mineralisering gjør organisk materiale til tilgjengelige mineraler; immobilisering binder næringsstoffer midlertidig i mikrobiell biomasse. Leaching og geologiske prosesser flytter næringsstoffer mellom jord, sedimenter og vann.

De viktigste næringssyklusene er karbon-, nitrogen-, fosfor- og svovelkretsløpene. Karbonkretsløpet kobler biosfæren til atmosfæren gjennom fotosyntese og respirasjon. Nitrogenkretsløpet omfatter fiksering, nitrifikasjon, assimilasjon, ammonifikasjon og denitrifikasjon, drevet av jord og mikroorganismer. Fosforkretsløpet er langsommere og avhenger av geologisk oppløsning av fosforkilder og opptak av planter; fosfor lagres i sedimenter og frigjøres over lange tider. Svovelkretsløpet følger lignende mønstre i forhold til organiske forbindelser og mineraler.

Betydning og påvirkning: Næringssyklusen er grunnleggende for økosystemenes produktivitet. Menneskelig virksomhet, som gjødsling, arealforvaltning og utslipp, kan forstyrre syklusen og føre til eutrofiering og jordforringelse. Bærekraftig forvaltning av næringsstoffer bidrar til å opprettholde økosystemtjenester.