uorganiske

Uorganiske kjemi er studiet av kjemiske forbindelser som ikke regnes som organiske. Feltet omfatter nesten alle elementer utover de karbonbaserte forbindelsene som dominerer organisk kjemi. I praksis inkluderer uorganisk kjemi forbindelser av metaller og ikke-metaller, oksider, salter, sulfider og karbider, samt koordinerte og komplekse forbindelser. Begrepet dekker både ren kjemi og anvendt kjemi, som materialkjemi, mineralogi og katalyse.

Historisk har uorganisk kjemi utviklet seg fra gruve- og metallurgi til et bredt fagfelt. Viktige milepæler inkluderer utviklingen av koordinasjonskjemi basert på Alfred Werners prinsipper, og senere utvidelse til bioinorganisk kjemi og solid-state kjemi. Mange refererer til organiske og uorganiske områder som grener mot hverandre, spesielt organometalliske forbindelser.

Undergrener inkluderer bioinorganisk kjemi, som studerer metallers rolle i biosystemer; koordinasjonskjemi, som bruker ligander for å danne komplekser; solid-state kjemi og materialkjemi, som fokuserer på krystallinske materialer og keramikk; og katalyse, der metaller ofte fungerer som katalysatorer.

Anvendelser spenner fra produksjon av metaller og legeringer, bærekraftige keramiske materialer og halvledere til katalyse, batterier, lagringsteknologi og miljøteknologi. Uorganisk kjemi gir grunnlag for mange teknologier og spiller en nøkkelrolle i industri, vitenskap og miljøforvaltning.