immobilisering

Immobilisering er prosessen med å holde en kroppsdel i ro eller i en fast posisjon for å beskytte skadet vev og fremme heling. Den brukes ved brudd, forstuvninger, leddskader og etter operasjon for å stabilisere området og redusere smerte.

Vanlige metoder inkluderer gips eller fiberglassgips, skinne eller støtte, og i skulder- eller armproblemer ofte en slynge. Ved mer alvorlige skader kan ekstern fiksasjon eller traksjon være aktuelt. Valg av metode avhenger av skadens plassering, hevelse, alder og behovet for overvåkning av sirkulasjon.

Varigheten varierer: hos voksne heler de fleste brudd i omtrent 4–6 uker, men dette kan være lengre for andre ben eller hos eldre. Barn heler ofte raskere. Immobilisering skal vanligvis være kortest mulig tid som gir tilstrekkelig heling. Det er viktig med hudvern, sirkulasjonskontroll og å unngå fukt.

Potensielle komplikasjoner inkluderer hudtrykk og sårinfeksjon, nedsatt sirkulasjon eller nervefølelse, muskelatrofi og leddstivhet. Dyp venetrombose kan forekomme ved langvarig immobilisering. Regelmessig overvåking av tilstanden og riktig tilpassing av bandasjer og avlastning er viktig.

Etter fjerning følger ofte rehabilitering og fysioterapi for å gjenoppbygge bevegelighet, styrke og funksjon. Tidlig gradert trening kan være aktuelt i noen tilfeller, avhengig av skaden og legeanbefaling.