sårinfeksjon

En sårinfeksjon er en infeksjon i et sår som oppstår når bakterier trenger inn i vevet og kroppens immunforsvar ikke klarer å kontrollere infeksjonen. Vanlige årsaker er Staphylococcus aureus og Streptococcus-arter, samt Pseudomonas aeruginosa i visse situasjoner som brannskader eller kroniske sår. Infeksjonen kan være begrenset til sårranden eller spre seg til dypere vev.

Risikofaktorer inkluderer dårlig sårstell, diabetes, nedsatt blodgjennomstrømning til området, immunsvikt, og forurensede eller nekrotiske sår. Vanlige symptomer er rødhet, varme, hevelse og smerte rundt såret, pus eller misfarging, og i noen tilfeller feber eller generell uvelhet.

Diagnosen er primært klinisk. Ved usikkerhet eller ved moderat til alvorlig infeksjon kan prøver tas for mikrobiologisk undersøkelse av såret og blodprøver (CRP, hvite blodlegemer). Kulturresultater veileder antibiotikavalget.

Behandling innebærer grundig sårrensing og fjerning av dødt vev (debridement) samt riktig sårbehandling. Antibiotikabehandling avhenger av infeksjonens alvorlighetsgrad og lokale resistensmønstre. Milde infeksjoner kan ofte behandles med lokal behandling eller kortvarig antibiotikabehandling; moderat til alvorlig infeksjon krever systemisk antibiotika og ofte innleggelse, tilpasset kulturresultater.

Forebygging fokuserer på riktig sårstell, god håndhygiene og tetanus-vaksinasjon ved behov. Tidlig behandling og tett oppfølging gir best prognose, mens komplikasjoner som spredning til dypere vev eller sepsis kan oppstå hvis infeksjonen ikke behandles.