gjødsling

Gjødsling er praksisen med å tilføre næringsstoffer til jord for å opprettholde eller øke jordens fruktbarhet og avkastningen i jordbruket. Formålet er å erstatte næringsstoffer som fjernes med avlingen og som finnes i jordens naturlige ressurser, samtidig som jordstrukturen og mikrobiell aktivitet kan forbedres.

Gjødsel deles vanligvis inn i organisk gjødsel og mineralgjødsel. Organisk gjødsel omfatter husdyrgjødsel, kompost, grønngjødsling og annet organisk materiale som frigjør næringsstoffer over tid. Mineralgjødsel består av syntetiske eller mineralbaserte produkter som gir konkrete mengder av nitrogen (N), fosfor (P) og kalium (K) i ulike sammensetninger. Grønngjødsling refererer til plantemateriale som dyrkes for å tilføre nitrogen og forbedre jordstrukturen.

Metoder for gjødsling inkluderer spredning av gjødsel over jordoverflaten, bandspre å plassering nær roten, og direkte jordarbeiding som integrerer næringsstoffene i jordprofilen. Timing varierer med avling og årstider, men gjødsel brukes ofte i planlagte perioder i vår eller etter innhøsting. Mengder beregnes ut fra jordprøver, avlingsmål og spesifikke avlingsbehov, og håndteres ofte gjennom en næringsstoffplan for å unngå over- eller underførelse.

Miljø og bærekraft er viktige hensyn ved gjødsling. Overgjødsling kan føre til næringsutvasking og eutrofiering av vassdrag, mens leakage av nitrogen og metan fra lagring og produksjon kan påvirke klimaet. God praksis inkluderer regelmessige jordanalyser, presisjonsnæring og riktig valg av gjødselstype og plassering.

Historisk har gjødsling vært en avgjørende del av jordbruket siden antikken, med utviklingen av mineralgjødsel og avanserte sprøyte- og spredeteknikker som har bidratt til betydelig økning i avkastning og jordforvaltning i modern tid.