fruktbarhet

Fruktbarhet er evnen til å få avkom. I menneskelig sammenheng brukes begrepet ofte om en persons eller et samfunns evne til å få barn, og om befolkningens generelle fødselsmønster. Fruktbarhet kan også referere til jord og økosystemers evne til å støtte vekst og reproduksjon.

Biologisk grunnlag og tidsskala: Den kvinnelige fruktbarheten er knyttet til en reproduktiv periode, vanligvis mellom pubertet og overgangsalder, der ovulasjon og befruktning er mulig. Mannlig fruktbarhet avhenger av spermiekvalitet og produksjon. Fertilitet reduseres med alderen. Infertilitet beskriver manglende evne til å bli gravid etter et år med regelmessig samleie.

Mål og indikatorer: Fødselsrate (fødte per 1000 innbyggere per år), total fruktbarhetstall (gjennomsnittlig antall barn en kvinne vil få i løpet av livet), aldersspesifikk fruktbarhet. Begreper som reproduktiv helse og tilgangen til prevensjon er relevante for å forstå fruktbarhet.

Påvirkende faktorer: Helse, ernæring, vekt, sykdommer, hormonell balanse, røyking, alkohol, stoffer, trening. Sosiale og økonomiske forhold som utdanning, arbeid, intervensjoner i familieplanlegging, kultur og lover påvirker når og hvor mange barn som blir födt. Miljøforhold og tilgang til helsetjenester spiller også en rolle.

Globale trender: Mange høyinntektsland har lave eller synkende fruktbarhetstall, mens enkelte middel- og lavinntektsland har høyere fruktbarhet, men også varierende utvikling. Befolkningsstruktur og aldring påvirker samfunnets demografi og økonomi. Politikk og helsetjenester kan påvirke fruktbarhet gjennom tilgang til prevensjon, helsetjenester og barnefamilier.

Som et bredt felt omfatter fruktbarhet både biologiske og demografiske dimensjoner, og studeres innen medisin, sosiologi, demografi og offentlig politikk.