nattsøvn

Nattsøvn er den delen av søvnen som normalt inntreffer om natten og utgjør hoveddelen av døgnets hvile hos de fleste voksne. Den gir kropp og hjerne hvile og restitusjon, støtter hukommelseskonsolidering og immunforsvaret, og bidrar til energi og fungering i påfølgende dag. Nattsøvnen påvirkes av den indre døgnrytmen og av lys og andre miljøfaktorer.

Søvnen består av sykluser på cirka 90 minutter som inneholder ulike faser: NREM-søvn med N1 (overgang), N2 (lett søvn) og N3 (dyp søvn), samt REM-søvn der kropp og hjerne bearbeider minne og læring, og drømmer ofte forekommer. Over natten veksler disse fasene mellom dyp søvn og REM, og hver fase har viktige funksjoner for fysisk restitusjon og kognitiv bearbeiding.

Anbefalt søvnvarighet varierer med alder og individ, men voksne anbefales normalt 7–9 timer per natt. Barn og ungdom har større behov; eldre kan ofte klare seg med litt mindre. Nattsøvnens kvalitet er like viktig som varigheten.

Nattsøvnen er nært knyttet til døgnrytmen styrt av biologiske klokker i hjernen, spesielt hypothalamus’ suprachiasmatic nucleus, og påvirkes av lys. God søvnhygiene fremmer naturlig innsovning og stabil søvn: et mørkt, kjølig og stille soverom, og regelmessig leggetid.

Vanlige søvnproblemer inkluderer insomni, søvnapné, restless legs-syndrom og circadian rhythm-forstyrrelser. Faktorer som koffein, alkohol, nikotin, stress, skiftarbeid og høye skjermnivåer kan forstyrre nattsøvnen, mens regelmessig fysisk aktivitet og begrensning av skjermer før sengetid kan forbedre den.