restitusjon

Restitusjon er et begrep som beskriver handlingen å gjøre opp for en urett ved å returnere eiendom eller verdi til den rette eieren, eller ved å gjenopprette den opprinnelige tilstanden. Ordet stammer fra latin restitutio, «å gjenopprette», og brukes i juridiske, historiske og etiske sammenhenger.

I rettslig sammenheng refererer restitusjon til et rettsmiddel som søker å bringe partene tilbake til status quo ante, det vil si den tilstanden som var før en urett eller skade inntraff. Dette kan innebære tilbakelevering av eiendeler, tilbakebetaling av verdier eller å avstå gevinster som er oppnådd gjennom en urett. Når full tilbakelevering ikke er mulig, kan erstatning fastsettes i penger som tilsvarer verdien av det som gikk tapt eller ble skadet.

Anvendelsesområder inkluderer kontraktsrett, erstatningsrett, eiendomsrett og enkelte forvaltnings- eller internasjonale rettsområder. Innenfor internasjonal rett brukes restitusjon også i forbindelse med tilbakeføring av kulturarv eller andre eiendeler til opprinnelige eiere eller stater.

Forskjellen mellom restitusjon og erstatning ligger i målet: restitusjon søker å gjenopprette den opprinnelige tilstanden eller rettighet, ofte gjennom tilbakeføring av eiendom; erstatning gir kompensasjon for tap uten nødvendigvis å returnere den opprinnelige tingen.

Se også: erstatning, gjenoppretting, repatriering, kulturarvrestitusjon.

---