REMsøvn

REMsøvn, ofte kalt rapid eye movement-søvn, er en søvnfase preget av raske øyebevegelser, levende drømmer og særegne hjerne- og kroppslige reaksjoner. Den forekommer i sykluser gjennom natten, vanligvis omtrent hver 90. minutt, og lengre REM-perioder opptrer mot slutten av natten. Hos voksne utgjør REM-søvn omtrent 20–25 prosent av total søvn.

Under REM-søvn blir EEG-aktiviteten lavamplitude med blandede frekvenser og ofte sawtooth-bølger, noe som indikerer høy hjerneaktivitet som likner våkenhet. Øynene beveger seg raskt, og muskeltonus er betydelig redusert (atoni). Autonome endringer er vanlige: pust og hjertefrekvens varierer, kroppstemperaturen reguleres mindre effektivt, og drømmer er spesielt hyppige; ereksjoner forekommer ofte hos menn.

REM-søvn styres av nettverk i hjernestammen, særlig i pons og nærliggende områder, hvor «REM-on» nevroner bidrar til cortical aktivering. Samtidig hemmes noradrenerge og serotonerge nevroner under REM (REM-off). Muskeltonus opprettholdes av glycinergisk inhibering av motoriske neuroner, noe som reduserer kroppslig bevegelse under drømmer. Den våkne-liknende hjerneaktiviteten skjer samtidig med økt aktivitet i limbiske områder, noe som ofte er koblet til drømmenes emosjonelle innhold.

Forskningen tyder på at REM-søvn har betydning for hukommelsesprosesser og emosjonell regulering, særlig i integreringen av erfaringer og læring. REM-søvn synes også viktig for hjernens utvikling hos barn. Forstyrrelser i REM-søvn, eller påvirkning av REM-mønster av legemidler og sykdommer, er klinisk relevante og kan påvirke søvnkvaliteten og våkne fungering.