ereksjoner

Ereksjoner er en fysiologisk prosess der penis blir oppreist og stiv som følge av økt blodtilførsel til svamplevet i penis, særlig corpora cavernosa, og til en viss grad corpus spongiosum rundt urinrøret. Samspillet mellom blodkar, nerver og muskler gjør at penis oppnår fasthet som muliggjør samleie og seksuell aktivitet.

Ved seksuell opphisselse aktiveres det parasympatiske nervesystemet, og nitrogenoksid frigjøres i erektile vev. NO stimulerer guanylat-syklase og øker cGMP, som får glatte muskler til å slappe av. Dette øker blodtilførselen og trykket i svamplevet, mens venøs avløp reduseres, og ereksjonen opprettholdes.

To hovedveier fører til ereksjon: psykogen ereksjon, som utløses av tanker og følelser, og refleksore ereksjon, som utløses av berøring og sanseinntrykk gjennom bekkennerver. Nerveimpulser fra pudendal og lumbale/sakrale segmenter kontrollerer prosessen. Nocturnal penile tumescence (NPT) skjer ofte under REM-søvn og kan brukes i evaluering av erektil funksjon.

Ereksjoner forekommer gjennom livet, ofte i ungdomsårene og voksen alder. Varigheten varierer fra sekunder til lengre perioder. Natte- og morgener er vanlige, men vedvarende eller smertefulle ereksjoner bør vurderes raskt.

Ved manglende eller forstyrret funksjon kan erektil dysfunksjon (ED) oppstå. Risikofaktorer inkluderer hjerte- og karsykdom, diabetes, røyking, overvekt, visse medisiner og psykologiske forhold. Behandlinger omfatter livsstilsendringer, PDE5-hemmere (f.eks. sildenafil), vakuumpumper, injeksjoner eller kirurgiske implantater. Priapisme er en medisinsk nødsituasjon der ereksjonen varer lengre enn fire timer.