målrettethet

Målrettethet er en egenskap eller tilstand der handlinger og beslutninger i stor grad er styrt av klare, identifiserbare mål. Den innebærer at man identifiserer ønskede utfall, utformer en plan for å oppnå dem, og følger opp gjennom evaluering og tilpasning av innsatsen.

Ordet består av mål og -rettethet; mål betyr ønsket utfall, mens -rettethet er en avledning som betegner retningen. Den språklige betydningen dekker både bevisst styring mot noe og evnen til å prioritere handlinger.

Bruksområder: Innen psykologi knytter målrettethet seg til selvregulering, motivasjon og forventningsstyrt atferd. Innen utdanning spiller klare læringsmål og tilbakemeldinger en viktig rolle for progresjon. I arbeidsliv og ledelse er målrettethet knyttet til strategisk planlegging, prosjektstyring og ressursbruk. I idrett beskrives målrettethet ofte som konsentrert trening mot bestemte prestasjonsmål.

Kjennetegn: klare og realistiske mål, gjerne SMART; planlegging og prioritering; overvåking av fremdrift; tilpasning av tiltak ved ny informasjon; vedvarende innsats og selvregulering. Målrettethet innebærer også vurdering av kostnader og gevinster ved ulike tiltak.

Fordeler og utfordringer: målrettethet kan øke effektivitet, motivasjon og resultater. Risikoen inkluderer overfokusering på spesifikke mål, noe som kan redusere fleksibilitet, kreativitet eller etisk vurdering. Det er viktig å justere mål etter kontekst og å bruke feedback for justering.

Se også: målsettingsprosesser, selvregulering, motivasjon, prosjektledelse.