avledning

Avledning er et begrep som brukes i flere fagfelt og betegner prosessen der noe nytt utledes eller dannes fra en kilde. I språkvitenskap refereres avledning ofte til orddannelse ved hjelp av affikser eller sammensetting, noe som kan endre ordets betydning eller ordklasse. I matematikk brukes avledning også om derivasjon, altså å finne hvordan en funksjon endres i forhold til en variabel. Innen naturvitenskapene og filologien refererer begrepet til å utlede regler eller resultater fra grunnlag og prinsipper.

Matematisk avledning (derivasjon) innebærer å finne den deriverte av en funksjon, ofte notert f'(x) eller df/dx. Den avledede funksjonen beskriver hastigheten på endringen til y når x endres. For eksempel er avledningen av x^2 lik 2x. Avledningsregler som sum-, produkt- og kjerneregel gjør det mulig å avlede sammensatte funksjoner. Den geometriske tolkningen er at tangenten til grafen har stigning lik den avledede i det punktet. I fysikk blir hastighet og akselerasjon uttrykt som første og andre avledede av posisjon med hensyn til tid.

Lingvistisk avledning dreier seg om orddannelse ved prefiks, suffiks eller sammensetting for å skape nye ord fra et grunnord. Dette står i kontrast til bøyning, som bare endrer bøyningsform uten å endre ordklasse. Norske eksempler: venn → vennskap (ved suffikset -skap) og venn → vennlig (ved suffiks -lig). Undervise → undervisning (ved -ning). Slike prosesser varierer mellom språk og historiske perioder og er sentrale i morfologi.

Avledning er dermed et tverrfaglig begrep som beskriver hvordan noe nytt utledes fra en kilde gjennom regler, og ordet har ulike betydninger i matematikk og språkvitenskap.