kvikksølv

Kvikksølv (kemisk symbol Hg, atomnummer 80) er et tett, sølvfarget metall som ved romtemperatur er flytende. Det har smeltepunkt -38,83 °C og kokepunkt 356,73 °C, og har høy tetthet (omtrent 13,5 g/cm³). Metallet leder elektrisitet godt og danner amalgamer med mange metaller. Kvikksølv er giftig, og damp ved innånding utgjør en helserisiko. Elementært kvikksølv gir vanligvis opphav til damp, mens organiske og inorganiske kvikksølvforbindelser kan være spesielt giftige for nervesystemet og utviklingen.

Forekomst og utvinning: Kvikksølv forekommer i naturen hovedsakelig som mineralet cinnabarit (HgS). Det utvinnes ved spalting av HgS og fremstilling av ren kvikksølv gjennom oppvarming og rensing. Naturlige forekomster av flytende kvikksølv finnes også i små mengder. Bruksområder: historisk har kvikksølv vært brukt i termometre og barometre, i amalgam for tannfyllinger og i ulike industrielle prosesser som klorproduksjon og gullutvinning. Mange av disse bruksområdene har blitt redusert eller faset ut i moderne praksis på grunn av toksisiteten.

Miljø og helse: Kvikksølv er giftig i alle former. Damp kan inhaleres og varig eksponering er helseskadelig. Organiske forbindelser som methylmerkur er spesielt neurotoksiske og kan bioakkumuleres i fisk og andre organismer, noe som utgjør en risiko for mennesker som inntar høye nivåer av fisk. Langvarig eksponering kan påvirke utviklingen hos fostre og barn.

Regulering og internasjonale tiltak: Minamata-konvensjonen om kvikksølv (2013) er en internasjonal avtale som søker å redusere globale utslipp og bruk av kvikksølv, samt å styre avfall og produksjonsprosesser. Mange land har innført nasjonale tiltak for å begrense kvikksølv i produkter og industri.